Vilnius 3 - 6 September 2010

Fredag 3 september reiste vi til Gardermoen. Der møtte vi Marianne og Arvid (Tone's foreldre). Sammen skulle vi reise til Vilnius. Et sted ingen av oss hadde vært før. Første ettappe var til København, der tok vi oss en liten matbit før nest fly til Vilnius.

Etter at vi hadde fått bagasjen og tatt ut litt penger tok vi en taxi til hotellet, addisson Blue Hotel Lietuva.

I resepsjonen ble vi anbefalt og oppgradere rommene våre til business siden vi skulle være der så lenge. :-) Vi gjorde som de anbefalte og fikk rom i 17 etg. Med flott utsikt over deler av byen. Etter en liten utpakking og en cognac og Bailey's tok vi turen ut i byen.

Kart hadde vi fått utdelt ved ankomst, men det glemte vi på rommet. Så vi tok måtte greie oss på egenhånd. Vi fant hovedgaten uten problemer (ikke helt rett på, men dog..). Gedimino Prospektas (som hovedgaten het) var helt stengt for trafikk og det var masse boder langs hele gaten. Flere utescener med musikk var det også. Det viste seg nemlig at vi hadde kommet til Vilnius under Vilnius City Days som varte i 3 dager.

Langs begge sider av gaten var det boder med masse forskjellig - skjerf, luer, smykker, duker, mat, vaser osv osv. Det ble ikke kjøpt noe denne første dagen, men det rettet vi på dagen etter. :-)

Tilslutt - etter at vi hadde spurt om veien - fant vi "hovedgaten" i gamlebyen. Her lå restaurantene på rekke og rad. Vi fant et sted hvor vi satte oss ned ute. Gutta tok en øl, mens vi jentene bestillte vin av den hvite typen. Morten bestemte seg for at han ville prøve en lokal snack og bestilte røkte griseører. Fysjom - ikke godt sier de som prøvde.

Lørdag 4. september

Etter frokost tok vi igjen turen til hovedgaten. Stedet med alle bodene. Tone og Marianne hadde sett noen smykker dagen før som de vill se litt nærmere på. Det ble både pulsvanter, en julegave og et par øredobber før vi nådde enden av gaten.

Ved den ene utescenen var det i dag sang og dans. Gøy å få med seg litt trasjonell Litauisk folkedans og sang også.

Vi gikk rundt i gamle byen og kikket inn i kirker, satt på uterestauranter (gutta med øl og jentene med vin), og koste oss masse.

Morten hadde lyst til å besøke en bestemt kirke/katedral så vi satte ut på leting. Var vel innom 4-5 stk. før vi fant den rette.

Dette er en av grunnen til at jeg (Tone) vil at Morten skal blogge. Han er bedre i å huske detaljer som navn enn meg. Han får komme med rettelser - tilføyelser når han er tilbake fra Dublin.

Vi hadde atter en fin dag, med både sol og regn. Men ute satt vi.

Middagen inntok vi på et bryggeri. Koselig sted langs Gedimino Prospektas. Prie Katedros - et bryggeri. Gutta bestilte en sampler av ølet de brygget, et lyst, et mørkt og et "vanlig". Etter å ha smakt bestemte de seg for hvert sitt glass øl, mens vi damene bestilte et glass av husets vin. Noe som vanligvis pleier å være bra. Men dette må sies å være den rareste hvitvinen jeg har smakt.

Må si at det er første gang jeg har smakt vin som har en liten hint av øl! i seg. Og jeg som ikke liker øl.

Søndag 5. september

Så kom dagen i allefall vi damene hadde sett frem til. SPA DAGEN! Tone hadde bestilt spa til hele gjengen på East Island Spa Centras. Så etter frokost og en liten stund på rommet tuslet vi av sted. Vi ble imponert med en gang vi kom inn i lokalet. Rent, ryddig og med en rolig atmosfære. Tone startet med ansiktsbehandling, mens Marianne hadde relaxing massage, så bytte de plass etter en time. Tiden gikk så altfor fort. Herlig var det. Morten hadde urtemassasje og hode massasje, mens Arvid fikk varme stener og hodemassasje. Vi var fornøyd og avslappet når vi gikk derfra etter to timer.

Ute ble vi overrasket av sol og god temperatur. Vi gikk rett til gamlebyen, fant et sted i solen og fikk oss en mat bit og litt drikke.

Etter dette var vi klare for å utforske gamle byen litt til.

Siste kveld i Vilnius fant vi en hyggelig restaurant som hadde biff på menyen. Samt noen lokale retter. God mat, tre retter med en flaske rød vin - til en billig penge. Vi var enig i at siste kveld var vellykket. Etter middag avslutet vi dagen på rommet med coganac og Bailey's.

Mandag 6. september

Siste dag og vi hadde noen timer før vi måtte reise til flyplassen. Vi gikk til et kjøpesenter ikke langt unna hotellet. Vi jentene fikk lov til å gå litt alene - og kom til utgangen med et par poser.

Vi tuslet så over gaten og fant en kafebar hvor vi tok noen drikke. Gutta gikk så tilbake til hotellet, mens vi damene tok en liten runde på dette kjøpesenteret også. Ikke noen nye poser her. Så bar det til flyplassen - med buss. Noe vi ikke gjør igjen. Liten buss og populær rute.

Kostet riktignok veldig lite, men det var ikke mye med drosje heller.

Vel fremme på flyplassen fikk vi brukt opp de siste pengene våre før vi gikk ombord på flyet. En velykket tur var over.

Skal prøve å legge ut flere bilder etterhvert.

Neste tur / next trip

Har nå vært hjemme i snart 4 uker og jobben har blitt en rutine igjen. Selv om tiden flyr fort virker det som om det var i går vi var på ferie. :-)
Det må vel bety at vi hadde en bra ferie det da?

Som dere sikkert har lest fikk vi besøke vår venninne Kjersten Snell (http://www.caringbridge.org/visit/kjerstensnell) som hadde kjempet mot kreften i 5 år. En kamp hun dessverre tapte 14 juli. To uker etter at vi hadde vært der. Vi er utrolig glade over at vi bestemte oss for å ta den lange bilturen fra vestkysten til midtvesten for hennes skyld.

De som kjenner oss vet at det ikke er usannsynlig at vi har en tur eller to i ermet. Folkens - dere har helt rett.

Neste tur blir en langhelg til Vilnius i begynnelsen av September. Denne gangen tar vi med oss mine foreldre. Gleder oss til å besøke en by ingen av oss har vært. Det eneste vi har bestemt for helgen er å ta en spa behandling. Mailen er sendt, men ingen bekreftelse mottatt i skrivende stund.



We have now been home for nearly 4 weeks and are back in to the routin at work. Even though time flies fast, it seems like only yesterday we were in USA on vacation. Must mean that we had a great vacation. :-)

As you may have ready we got the chance to visit our friend Kjersten Snell (http://www.caringbridge.org/visit/kjerstensnell) who battled cancer for 5 years. A fight she sadly lost July 14. Almost two weeks after we have been there. We are extremely happy we decided to take the long drive from the West Coast to the Midwest to see her.

Our next trip will be to Vilnius along with my parents. We are looking forward to visit a city none of us has been in before. And the only thing decided so far for that trip is a visit to a spa. Hopefully they will answer my mail soon.

Stay tuned!

Dag 23: Hjemreise | Going home

Etter frokost på motellet sjekket vi ut og kjørte til flyplassen. Her leverte vi bilen - som vi hadde kjørt 11.300 kilometer med (blir vel sånn ca. Norge på langs fire ganger...?) Fikk sjekket inn på flyet, betalte $100 for ekstra bagasje(!) og gikk til sikkerhetskontrollen. Her hadde Tone virkelig problemer med å komme gjennom - det pep uansett hva hun tok av seg. Viste seg etter en mer grundig undersøkelse at det var BH-hekten som slo ut. Så hun fikk lov til å fortsette :-)

Flyturen til Philadelphia ble et lite h*lvete... Uheldigvis hadde vi to familier med barn rett bak oss på begge sider. To av barna sparket i setene foran (forstyrret Tone), og dessuten begynte det ene barnet å skrike/gråte - og fortsatte med det de neste 4,5 timene... helt til det var igjen 15 minutter før vi skulle lande. Sukk. Et mareritt både for foreldrene og medpassasjerene. Heldigvis har jeg BOSE noise-cancelling headset som kunne ta unna det verste. Så at mange andre passasjerer fant seg ørepropper og det de ellers kunne bruke til å stenge noe av støyen ute.

I Philadelphia slapp vi heldigvis en ny sikkerhetskontroll, og hadde god til vi skulle fly videre til Norge. Flyet ble i tillegg litt forsinket pga rot med hvor familier var plassert; visstnok var det noen som ikke fikk sittet sammen. Håpet at det ikke skulle være så kaldt på den flygingen som da vi kom til USA, og det var det heller ikke. Vi hadde fått nødutgangsseter (men valgte på feil side av flyet) og hadde god benplass, men det var allikevel umulig å sove. Døset nok noe, men vi var ganske trøtte da vi kom til Norge.

Allikevel var vi de eneste som tenkte at vi måtte gå gjennom passkontrollen - andre fortsatte nedover mot bagasjeutleveringen og måtte gå tilbake. Vi fikk all bagasjen vår, stablet det på en tralle og kom oss gjennom tollkontrollen. Fikk etterhvert stablet det inn i bilen også og kom oss hjem :-)

When we got to the airport this morning we returned our Ford Edge - with 6,670 more miles on it than it had three weeks earlier. Paid $100 extra to US Airways for our additional bags, and waited patiently for the flight to Philadelphia. The flight was on time, but unfortunately for us it was a very noisy flight as one boy cried and screamed most of the time... he just fell asleep 15 minutes before we arrived in Philly. A nightmare for parents and most other passengers...

We transfered to our next flight in Philly, and on Saturday around noon we arrived in Oslo. A great vacation was over...

Dag 22: San Francisco

Vi sjekket ut fra motellet i fornuftig tid og spiste frokost på Denny's like ved. Siden dette var den siste Denny's-frokosten hadde vi tenkt å ta en Lumberjack Slam eller lignende, med pannekaker, pølser, egg, poteter, osv. Men vi fant ut at det ville bli i meste laget og var litt mer beskjedne. Men vi spiste allikevel ikke opp alt - porsjonene er altfor store!

Vi ankom Millbrae sør for San Francisco i 13-tiden, og fikk lov til å sjekke inn selv om det var litt tidlig... og gjett hva! Vi fikk det samme rommet som vi hadde hatt tre uker tidligere! Har sikkert stått og ventet bare på oss...! Ettersom vi hadde "bodd" i bilen i tre uker var det mye som nå måtte bæres inn; vi skulle jo levere bilen dagen etter og komme oss på flyet. Før vi startet sorteringen av hva som skulle være igjen og hva vi skulle ha med oss hjem, fant vi ut at vi ville til San Francisco.

Skiftet litt klær (mye kjøligere i SF enn andre steder), tok på jakke og tok BART (lokaltoget) til Powell Street. Her gikk jeg innom Apple Store ... og jammen kom jeg ut igjen med en iPad :-) Største enkeltinvesteringen på turen, men slik er det for en gadgetfreak som meg. Vi tok deretter en trikk ned til Fisherman's Wharf, hvor vi spiste en deilig fiskemiddag på Pier Market. Servitøren vår var helt ny i jobben og var litt uheldig med vinen - Tones glass havnet nemlig på gulvet. Men vi fikk ny vin og maten var god.

Ruslet litt langs med kaien og tenkte vi skulle ta Cable Car tilbake til Powell Street. Det var imidlertid 45 minutters ventetid, så det gadd vi ikke. Hadde det vært første gang så hadde vi nok ventet, men nå hadde vi brukt Cable Car to ganger tidligere (i 2000 og 2008) så derfor droppet vi det. Tok heller en taxi - som er en opplevelse i seg selv i San Francisco med alle bakkene; bilen skraper nedi på toppen av enkelte bakker.

Tilbake på motellet begynte vi å rydde. Kjølebagen vår ble tømt, og skulle bli stående igjen sammen med drikke som vi ikke hadde fått tømt. Det ble flere poser med søppel også, men alt annet fikk vi presset ned i 2 store kofferter og 2 store bager. Slett ikke verst!

Etter at dette var gjort slappet vi av - jeg med iPad'en min, og Tone foran tv'en. Og så la vi oss denne siste natten i USA. Trist at det nå var over.

Had breakfast at Denny's again this morning since Motel 6 doesn't offer breakfast. Thought about a Lumberjack Slam but decided against it - we were not able to eat that much. Actually we were not able to eat all of what we got either, portions are just too big.

We arrived inn Millbrae, south of San Francisco, in the early afternoon and was able to check in early at the motel. And guess what? We got exactly the same room as we had three weeks earlier! We decided to just empty the car and then take public transportation (BART) downtown San Francisco. We would organise and repack the luggage later on.

In San Francisco I popped into the Apple Store and got myself an iPad - yes, they had it in stock and was more than happy to slide my creditcard :-) Then we jumped on the tram towards Fisherman's Wharf. Had a great fish dinner at the Pier Market before browsing Pier 39 and other parts of the harbour area.

Back at the motel we managed to squeeze all our stuff into 2 suitcases and 2 large bags - twice as much luggage as we had when we arrived three weeks earlier. Played a bit with the iPad and watched some tv before going to bed.

Dag 21: Joshua Tree

Etter å ha sjekket ut av motellet i Blythe, kjørte vi videre vestover. Etter et par timer så vi skiltene til Joshua Tree National Park, og kjørte inn i den. Og når en nasjonalpark heter Joshua Tree så forventet vi faktisk å se Joshua-trær, men det gjorde vi ikke... Etter en stund kom vi til besøkssenteret og betalte for å kjøre videre. Her så vi også en lapp hvor det sto at man ikke hadde Joshua-trær i den sørlige delen av parken, men at vi ville få se det litt lengre nord. OK, tenkte vi, og kjørte videre. Vi skulle uansett gjennom hele parken.

Etter en stund så vi mange andre rare, morsomme planter - stort sett ulike kaktuser. Hele skoger med disse plantene. Og etterhvert så vi også Joshua-trær. Mange. Hele skoger med disse merkelig trærne. Så parken bærer navnet sitt med rette allikevel.

På utsiden av parken stoppet vi ved Wal*Mart, og nå fikk vi endelig kjøpt en ny, stor bag. Stappet alle handleposene våre nedi og kjørte videre. Skulle finne et sted for lunsj underveis, men det var ikke så mange "interessante" steder. Så imidlertid enorme farmer med vindmøller (eller turbiner) - tydelig at de satser på fornybar energi i California.

Etterhvert kom vi til Cabazon, og også her stoppet vi ved et outlet center (115 butikker!) for å shoppe... nå hadde vi fått kjøpt det meste dagen før, men det ble noen poser nå også. Handler knapt klær og sko i Norge - kjøper det hele i USA, så i praksis brenner vi av et års klesbudsjett... Spiste lunsj/middag på shoppingsenteret før vi kjørte videre.

Vi visste ikke helt hvor langt vi skulle kjøre på ettermiddagen, bare at vi ville komme så nære San Francisco som overhodet mulig. Etter å ha navigert trafikken rundt Los Angeles kom vi inn i jordbruksområdet igjen - enorme områder med frukt og svære farmer med kuer. Sikkert tusenvis av kuer i disse innhegningene, og det kjentes på lukten i området.

Da vi skulle fylle bensin denne kvelden funket plutselig ikke VISA-kortet mitt - det ble avvist. Merkelig, tenkte jeg, hadde da ikke brukt hele kreditten ennå... så det måtte jeg sjekke når vi etterhvert fant et motell med internett.

Utpå kvelden sjekket vi GPS'en for å finne overnatting, og så at det skulle være noe enten om 80 miles eller 115 miles. Vi valgte det første, og fant oss et Motel 6 i Coalinga. Dette ligger langs I-5, og er egentlig en oase midt i ingenting... men vi fikk overnattet. Motel 6 er mye billigere enn andre moteller, men tilbyr heller ingenting ekstra - bare en seng og dusj. Men det holdt for oss denne gangen. Internett måtte vi betale for, men bare $4.

Jeg sjekket Skandiabanken for å se hva som hadde skjedd med kortet, og så at beløp på nesten 10.000 var "reservert"... chattet med noen i banken for å få dem til å si hvem som hadde reservert disse pengene (og som dermed blokkerte for at jeg kunne bruke kortet videre), men det kunne de ikke si. Rett før vi skulle legge oss ringte imidlertid Skandiabanken meg og fortalte at VISA hadde sperret kortet mitt (eller "reservert" det som var igjen av kreditten)... fordi det hadde vært for mange transaksjoner på det. Jeg kunne bekrefte at transaksjonene som hun ramset opp var korrekte, og håpet at de kunne få fjernet reservasjonene... men det kunne visstnok ta opptil fire dager. Altså måtte jeg bruke et annet kort resten av turen...

We checked out of the motel in Blythe and hit the road again. We had decided to drive through Joshua Tree National Park, and after some time we turned off I-10 and drove into the park. We had thought that we would see Joshua trees right away, but no such thing.

At the visitor center we saw a sign saying that Joshua trees could only be seen in the northern part of the park, and therefore drove on. There were many interesting plants along the way, and after some time we also spotted the first Joshua tree. And suddenly there were many, whole forests of these weird-looking trees. Quite spectacular.

On the outside of the park we stopped at Wal*Mart and got ourselves a big bag in which we put all the clothes we had bought the day before. There were still room for some more, so in Cabazon we stopped at the outlet mall for some more shopping. Not as much as the day before, naturally, but some. We also ate dinner here since we didn't know what we would find on the road later.

After navigating the traffic circling Los Angeles, we were soon on I-5. Had decided to get as near San Francisco as possible this afternoon/evening, and drove as far as Coalinga - in the middle of farm country. We wouldn't have stopped there if we didn't have to sleep - and the next motel would be one more hour ahead. Checked in at Motel 6 (for the first time) since Best Western didn't have any available non-smoking rooms. Motel 6 is a lot simpler, but they provided us with a bed and a shower - which was exactly what we needed.

Dag 20: Gjennom Arizona | Through Arizona

Vi sto opp i 8-tiden som vanlig, og spiste frokost på motellet. Av en eller annen grunn ble vi ikke informert om frokostbuffeten... vi fikk utlevert meny istedet. Først da vi hadde bestilt skjønte vi at de hadde frokostbuffet, men visstnok var ikke den så mye billigere enn å bestille a-la carte. Frokosten var veldig god, den, så vi gikk derfra mette og fornøyde.

Da vi skulle reise fra motellet fant ikke Tone solbrillene sin (clip-ons), og vi begynte å lete. Både på rommet som vi nettopp hadde forlatt, og i kaoset i bilen. Ikke lett å finne noe der, og det skjedde heller ikke... solbrillene var og ble borte. Først langt på dag kom hun på at hun hadde lagt dem på taket av bilen... og der var de naturligvis borte nå. Ja, ja.

På veien sørover mot Flagstaff kom vi inn i områder som vi også hadde kjørt gjennom i 2008, blant annet veien mot Grand Canyon. Stoppet bare i Flagstaff for å fylle drivstoff før vi kjørte videre mot Phoenix. Temperaturen steg hele veien sørover, og havnet på 108 grader (42 C) på det meste. Stoppet på en flott rasteplass underveis (utrolig hvor forseggjorte disse er i USA i forhold til i Norge - alt er tilrettelagt, og det hele er innbydende) hvor vi inntok en yoghurt hver. Landskapet i denne delen av Arizona var også interessant, lignet litt på Norge med masse skog. Det morsomme er forøvrig at tregrensen går motsatt vei; jo høyere jo flere trær - sikkert fordi det er for varmt i lavlandet.

Da vi nærmet oss Phoenix så vi plutselig et skilt til en outlet mall, og rakk å svinge av akkurat i tide. Vi hadde planlagt å shoppe litt senere på ettermiddagen, men når vi kom over en mall så tidlig som i 14-tiden ville vi ha mye bedre tid :-) Shoppet klær for noen lapper her i Anthem, Arizona, og spiste også middag på senteret.

Etter å ha fylt opp bilen (bokstavelig talt) kjørte vi videre, passerte Phoenix og forsatte vestover mot California. Vi hadde tenkt å stikke innom en Wal*Mart på veien for å kjøpe en bag til alle klærne, men det var neimen ikke mye å finne på veien fra Phoenix til grensen... mer eller mindre kjedelig ørken.

Utpå kvelden kjørte vi inn i California, og som alle andre måtte vi stanse ved grensen for inspeksjon... visstnok er det fordi man ikke ønsker å ta landbruksprodukter fra de andre statene inn til California. Kontrolløren så imidlertid bare på oss og vinket oss videre...

Vi fant oss et motell i Blythe, sjekket inn og fant oss en KMart i nærheten. Kjøpte litt nødvendigheter før vi slappet litt av på motellet og fant sengen.

We were going to hit the road shortly after breakfast, but Tone didn't find her clip-ons and we had to go through the room and the car again. Unfortunately we still didn't find it and decided to go. After some time she remembered that she had put them on the roof of the car, and obviously they would be gone by now...

We stopped in Flagstaff to refuel the car, and then drove south towards Phoenix. Stopped at a rest area to eat some yoghurt (we are impressed by the rest areas in the US - they are so much better than in Norway!), and enjoyed the scenery in this part of Arizona. Always thought Arizona was a desert, but there are many forests as well...

In Anthem (north of Phoenix) we suddenly saw signs for an outlet mall, and had to stop. Spent the next 3 hours shopping... We also had dinner in the food court before heading towards California.

At the border between Arizona and California we had to stop for vehicle inspection. Apparently they don't like any agricultural products to be taken into California. The controller just looked at us and waved us through, however.

Stopped for the night in Blythe, shopped some necessities at KMart before going to bed.

Dag 19: Arches National Park & Monument Valley

Det var veldig fullt i frokostsalen på BW Antlers i Glenwood Springs, og vi valgte derfor å sjekke ut og kjøre bort til Subway like i nærheten. Trodde først jeg hadde sett en Denny's i nærheten, men det kunne jeg ikke ha gjort. Så det ble Subway istedet - med en omelett i "flatbread" til meg, og noe tilsvarende i en baguett til Tone.

Etter frokost og påfylling av is i kjølebagen kjørte vi videre vestover mot Utah. Stoppet ved grensen for å skaffe noen brosjyrer, og kjørte sørover mot Arches National Park. Brukte en stund i parken for å kjøre rundt til de flotte steinformasjonene (hvordan de er skapt er vanskelig å fatte). Minner litt om Garden of the Gods i Colorado Springs, men er større og mer omfattende. The Delicate Arch er svært flott og spesiell.

Etter besøket i parken kjørte vi til Moab hvor vi spiste lunsj på en italiensk restaurant. Kjøpte noen souvenirer etterpå og fortsatte deretter sørover mot Monument Valley.

Monument Valley er kjent fra mange westernfilmer, med ørkenlignende landskap med svære klippeformasjoner. Vi var i nærheten for to år siden også, men da glapp det for oss. Nå kjørte vi imidlertid gjennom dalen og tok mange flotte bilder. Denne dalen er hellig for Navajoene, og ligger inne i reservatet. Det gjorde også hotellet vårt, Holiday Inn Kayenta, som vi ankom litt senere.

Ikke mye å finne på i Kayenta, Arizona, men litt for langt å kjøre til Flagstaff. Vi hoppet derfor i svømmebassenget (litt kaldt...) og slappet av før vi spiste middag på hotellet. Det er Navajoene som driver dette stedet, og alkohol er forbudt i reservatet. Altså ble det ikke mye drikking... men vi hadde fått selveste El Capitan suiten på hotellet og der drakk vi noe av det vi hadde i kjølebagen vår.

After breakfast at Subway we continued west towards Utah. Stopped at the border to pick up some maps and brochures, and headed south to Arches National Park. A wonderful park with spectactular stone formations. Hard to understand how nature managed to make them...

Had lunch in nearby Moab before continuing south through Monument Valley. Ended the day in Kayenta, AZ, where we spent the evening and night at the Holiday Inn - operated by the Navajo tribe.

Dag 17-18: Midtvesten til Rocky Mountains | Midwest to the Rockies

Etter en solid frokost i Altoona - sammen med Mike, Rachel, Brittany, Gracelyn og Melinda - sa vi adjø og satte oss i bilen for å starte reisten vestover mot San Francisco igjen. Vi hadde valgt oss en sørlig rute på returen, og kjørte inn i Minnesota ved La Crosse. Fulgte I-90 til Albert Lea, hvor vi tok I-35 sørover til Des Moines, Iowa. Her spiste vi middag ved the Machine Shed før vi fortsatte I-80 vestover. Både Minnesota, Iowa og etterhvert Nebraska er store jordbruksstater, og det var enorme jordbruksområder vi nå kjørte gjennom. Vi stoppet i Lincoln, Nebraska, for vår første overnatting på veien vestover. Allerede hadde vi kjørt gjennom 4 stater...

Neste morgen kjørte vi videre vestover gjennom Nebraska. Stoppet og spiste lunsj i Ogallala, som ikke akkurat virket som verdens navle. Det var nå 4. juli, nasjonaldagen, men det var ikke mye som minnet om det rundt omkring. Etterhvert tok vi I-76 mot Denver, Colorado (stat nr 5) og videre på I-70 vestover til Glenwood Springs. Det er morsomt å se hvordan det flate landskapet øst for Denver endrer når vi kommer til Rocky Mountains vest for Denver. Vi steg i høyde fra rundt 300 meter til 3.200 meter... og det er en høyde man merker selv om man kjører bil. Vi hadde bestilt overnatting i Glenwood Springs, hvor vi fikk et veldig bra rom.

Fant oss en meksikansk restaurant for en god middag - og Margaritas! Deretter gikk vi ned i parken hvor vi slo følge med de lokale i feiringen av nasjonaldagen - musikk og fyrverkeri :-)

We left Altoona on Saturday morning after a hearty breakfast together with Mike, Rachel, Brittany, Gracelyn and Melinda - who had stopped on her way to Hayward to deliver some Norwex products to us.

We took a direct route to La Crosse, Wis., where we crossed the Mississippi River into Minnesota. Followed I-90 to Albert Lea, where we headed towards Des Moines, Iowa, on I-35. Had a great dinner at the Machine Shed west of Des Moines (thanks for the tip, Melinda!), before continuing westwards on I-80 towards Nebraska. Spent the night in Lincoln.

Sunday we continued westwards through Nebraska. Had lunch at Pizza Hut in Ogallala before entering Colorado on I-76. Quite facinating to see how the flat country east of Denver changes when we get closer to the Rocky Mountains. Crossed several passes before we settled for the night in Glenwood Springs. Had dinner at a Mexican restaurant and joined the locals for some 4th of July celebration in the park. Nice fireworks!

Dag 16: Blair og Whitehall

Etter frokost i Altoona kjørte vi sørover til Blair. Stoppet underveis ved Oakwood Mall for å kjøpe bursdagskort til Adeline, som hadde fylt 89 år tre dager tidligere!

Vi regnet med at Adeline ville åpne døren etter at vi hadde ringt på, men neida - jammen hadde Donna kommet oss i forkjøpet :-) Hun hadde kommet tilbake fra vestkysten dagen før, og hadde kjørt ned til Blair tidligere på morgenen for å være sammen med oss, og for å feire moren. Vi kjørte til Rainbow Cafe hvor Adeline spanderte lunsj på oss - og på Jerry og Shelby som også stakk innom. Det var hyggelig på Rainbow, men enda hyggeligere hjemme hos Adeline etterpå hvor vi alle sammen så på bryllupsvideoen fra helgen før - og spiste bursdagskake og is.

Etter besøket her dro vi til Whitehall hvor vi hilste på tremenning Marlys og mesteparten av hennes familie. Stakk innom the Giese Farm og hilste på Kenny og Ken - dessverre var Brady altfor opptatt med å samle høy. Han hadde imidlertid fått en ny valp, Jesse James, som vi fikk hilst på :-) Etter besøket her kjørte vi innom Gary (som hadde bygd nytt hus siden sist). Hilste på kona Nancy og døtrene Samantha og Kasey.

Tilbake hos Marlys sa vi adjø og kjørte nordover igjen mot Osseo; stoppet og spiste litt på the Norske Nook - hvor vi både spiste fantastisk god pai og kjøpte med oss hjem til Mike, Rachel og Brittany - som Mike hadde hentet i Madison tidligere denne dagen. Enten var det tilfeldig, eller vi kjenner dem for godt - men uansett var de tre paistykkene vi hadde kjøpt med oss nettopp dem som de likte best!! Mens de koste seg med paiene (vi orket ikke mer) så vi på en av videoene deres fra Norgesferien; morsomt å se dette igjen :-)

We had a pretty lazy morning before heading towards Blair. At Adeline's apartment we were met by her and Donna - apparently Donna had returned from the west coast the day before and was going to spend the weekend with her mom. We headed towards the Rainbow Cafe in Blair, where Adeline treated us to lunch. Jerry and Shelby had also come down from Eau Claire and met us here. We had a great lunch before returning to Adeline's apartment - where we watched the video from Hans' wedding. I'm sure it was fun for Adeline to watch her grandson's wedding, and also for aunt Shelby who hadn't been to the wedding in Portland.

After saying our goodbyes here we drove to Whitehall to see cousin Marlys. We were met by her and had a quick chat before heading to the farm where we met Kenny and Ken. Unfortunately Brady was too busy bailing... got to pet his new puppy, however :-) We also got to meet Gary, Nancy, Samantha and Kasey at their new home in Whitehall. Great seeing everyone again!

On our way back to Altoona we stopped at the Norske Nook in Osseo - where we tried to order in Norwegian... didn't work, however, but we got a bite to eat (lefse wraps!) and also brought some pie pieces back to Altoona. Mike had picked up Brittany in Madison earlier that day, and it was really fun seeing her again too. We laughed while we watched some more videos from their Norway trip - before going to bed.

Dag 15: Kjersten & familie | Kjersten and family

Denne morgenen skulle vi endelig besøke Kjersten igjen. Som noen av dere vet så har hun kjempet mot kreften i 5 år. Har vært tøffe tak, og er det fortsatt. I april var det like før hun døde etter at hjertet hennes ble svært redusert pga den tøffe behandlingen. Hun overlevde mot alle odds, og flyttet hjem igjen. Hun er fortsatt svært svak, og de har sluttet å kjempe mot kreften. Så det er bare et spørsmål om tid før hun dør. I april hadde vi ikke trodd at vi skulle få se henne igjen, men jammen greide vi det. Hun var også sterkere og mer "med" denne dagen enn familien hadde sett henne på lang tid, så kanskje det var den norske påvirkningen som gjorde det? Vi hadde et hyggelig besøk, og var der ganske lenge. Spiste lunsj som Rachel hadde tatt med fra Altoona.

Det er tøft å reise fra et menneske man er blitt glad i, og som man følger skjebnen til daglig via CaringBridge. Og særlig når vi vet at det høyst sannsynlig var siste gang vi så henne.

(Tillegg 15.07.2010: Kjersten døde dessverre i går - under to uker etter at vi traff henne i Houston. Ufattelig trist.)

Etter besøket hos Kjersten kjørte vi til Holmen, WI, hvor vi traff de fleste av barna og barnebarna til min tremenning Ardell. En ganske stor familie - 4 barn og 10 barnebarn. Ardell og Pat var også der, og det ble en riktig hyggelig ettermiddag. Vi var ikke tilbake i Altoona før i 21-tiden.

We got up pretty early and headed towards Houston, MN, around 9:15. We got there around noon, and started preparing lunch (or actually Rachel did!) Melinda and Kjersten returned home from acupuncture after a little while, and all of us had a great lunch. It was really great seeing both of them, but mostly Kjersten of course. For all of us who have followed her fight against cancer for the last five years it's impressive how she manages to get through the days, and her great spirit and courage. According to Rachel and Melinda she sounded and looked better this day than she had for a long time; it may be the influence from us and Gracelynn that did it, but it was sure wonderful. It was very sad saying our goodbyes this time, but we promise to stay in touch through facebook and caringbridge.

(Note 2010-07-14: Kjersten died today. We are so, so sorry, but grateful that we got to meet her one last time - less than two weeks ago!)

After visiting Kjersten we stopped to say hello to all of my cousin Ardell's family in Holmen. His 4 children are all living next to each other, so it was pretty easy to see most of them and their 10 children. Great seeing them again also!

Dag 14: Museum, øl og vannskishow | Museum, beer and waterski show

Vi sov ganske lenge denne morgenen, og hadde en rolig og avslappet frokost sammen med Mike og Rachel. Etter frokost kjørte vi til Chippewa Valley Museum, hvor vi først så en film om hvordan det var i området her da de første nybyggerne kom. Deretter hvordan livet på farmen var gjennom tidene. Morsomt i og med at mange av de som snakket helt klart var norske etterkommere, og det var også norske stemmer på filmen. Etterpå gikk vi rundt og så på utstillingen, som var svært forandret og mye større enn da jeg var der forrige gang (tror det må ha vært i 1998 sammen med far.) Morsomt også at vi fikk en guide som visste hvem Arne Torud, broren til min bestemor, hadde vært. Mike sa at det var andre gang på kort tid at han hadde truffet på noen som hadde kjent Arne - morsomt!

Etter besøket på museet spiste vi en sandwich i Eau Claire før vi kjørte til Chippewa Falls, hvor vi besøkte Leinenkugel brewery. Dette bryggeriet har laget lokalt øl i snart 150 år, og har mye godt øl med mange spennende smaker. Og som alle amerikanske turistattraksjoner var det en gift shop ved siden av som solgte t-skjorter og masse annet med firmalogo på :-) Jenna og Gracelynn ble med oss på omvisningen, og det var morsomt å se Jenna igjen og hilse på 13 måneder gamle Gracelynn.

Etter middag dro vi ut til Lake Altoona (en av parkene som Mike administrerer) og så på vannskishow med lokale krefter. Morsomt å se på, og været var helt nydelig. Som avslutning denne kvelden så vi på en av videoene som Rachel hadde tatt opp da de besøkte oss i Norge for to år siden.

We had a lazy morning in Altoona before heading to Eau Claire and the Chippewa Valley Museum. I had been there a couple of times before, but the exhibition had changed dramatically - and to the better. Now it shows a lot of the farm history from this area, and there were many interesting artifacts. Also fun that some of the voices on tape were speaking Norwegian!

After a quick sandwich in Eau Claire we headed towards Chippewa Falls, to the Leinenkugel brewery. We were joined by Jenna and Gracelynn, and it was great seeing them. We had a nice tour of the brewery, sampled a few beer and bought a nice t-shirt :-)

After supper we went to Lake Altoona where we enjoyed a waterski show. It was a gorgeous evening, and all of us had a lot of fun.

Dag 11-13: Lang kjøretur til midtvesten | Across 7 States...

Vi sto opp ganske tidlig i Portland, Oregon (stat nr 1); hadde en LANG kjøretur foran oss. Vi kjørte i 9-tiden fra Portland og fulgte I-84 langs mektige Columbia River. Etter noen timer krysset vi elven over til staten Washington (stat nr 2). Her var det kjedelig landskap, litt ørkenaktig - men med ganske store rancher. Vi fulgte Highway 395 nordøstover til vi traff på I-90, og krysset etterhvert grensen til Idaho (stat nr 3). Her oppe i nord er Idaho ganske smalt, så det tok faktisk ikke så lang tid å krysse denne staten. Etter noen fjellpass krysset vi grensen til Montana (stat nr 4), og nå startet virkelig den lange turen... Montana er veldig bredt, og det tar MANGE timer å krysse denne staten. Vi stoppet i Missoula for å spise middag på Outback Steakhouse, og fortsatte deretter et par timer til før vi sjekket inn på motellet i Butte. Motellet her hadde heldigvis en bar slik at vi fikk tatt oss noe å drikke for å roe ned kroppen... klokken var i tillegg blitt 22:30 siden vi "mistet" en time da vi krysset tidssonen.

Morgenen etter var det godt og varmt; igjen startet vi i 9-tiden. Spiste en ok frokost på hotellet og kjørte videre østover mot Billings. Som tidligere nevnt er Montana en enorm stat, og vi kjørte i timesvis østover. Landskapet er flott, med mange snødekte fjell i horisonten - i alle retninger. Veien går i ca 1600 meters høyde, og det er utrolig mange store rancher rundt omkring. Lite trafikk, og få hus å se. Men det var mange kuer rundt omkring så jeg vil tro at det var noen hus i nærheten - noen må jo eie disse dyrene... Etter å ha passert Billings kjørte vi sørover for å besøke Little Bighorn Battlefield, hvor general Custer og det 7. kavaleri ble massakrert av indianerne i 1876. Dette ligger nå inne i Crow-reservatet og det var mange indianere å se. Spennende å se dette området som jeg har lest så mye om. Etter en runde på området spiste vi lunsj på en kafe som tydeligvis ble drevet av Crow'ene. God mat!

Vi kjørte deretter en landsens vei for å komme oss til I-94 som skulle ta oss videre østover. Omveien til Little Bighorn hadde bare vært på 100 miles (170 kilometer), noe som er en kort strekning her borte :-) Tilbake på I-94 bestemte vi oss for å kjøre så langt vi orket på ettermiddagen. Vi krysset langt om lenge grensen til North Dakota (stat nr 5), og etter ytterligere noen timer fant vi oss et motell i Bismarck, hovedstaden. I og med at vi hadde krysset enda en tidssone og dermed mistet ytterligere en time, var klokken nå blitt 23:15 på kvelden. Altså på tide å legge seg!

Tirsdag morgen sov vi helt til kl 8 (wow!) i og med at vi hadde kjørt såpass mye dagen før. Vi spiste frokost på Cracker Barrel i Bismarck, og kjørte videre østover. Vi hadde nå ca 8 timers kjøring foran oss før vi ville være i Altoona. Vi hadde få stopp denne dagen, og krysset etterhvert grensen til Minnesota (stat nr 6). Her kjørte vi gjennom store jordbruksområder. Stoppet for lunsj i nærheten av Alexandria. I nærheten av Minneapolis traff vi på trafikk igjen(!) og brukte ltit tid for å komme rundt byen. Etterhvert krysset vi mektige Mississippi River og var plutselig i Wisconsin (stat nr 7). Her kjørte vi direkte til Altoona hvor vi ble tatt vel i mot av Mike og Rachel. Spiste litt og pratet før vi gikk til sengs - i rommet ved siden av der jeg hadde min første natt i USA for 20 år siden!

We spent 3 days (25 effective hours) driving across the nation from Portland, Oregon, to Altoona, Wisconsin. It's incredible how big this country is, and people who have only been in New York or Florida don't realise it. You just have to drive, drive, drive across. We drove through 7 states (Oregon, Washington, Idaho, Montana, North Dakota, Minnesota and finally Wisconsin), and saw a lot of great scenery. Stopped at the Little Bighorn Battlefield in Montana, and really thought that was interesting. We didn't see much wildlife along the road, except some deer in the afternoon. And roadkill, of course. We stayed overnight in Butte, MT, and Bismarck, ND. We almost didn't have traffic at all, except for Portland and Minneapolis - beginning and end of the trip. After crossing the mighty Mississippi we were in Wisconsin, and 90 minutes later we were greeted by Mike and Rachel in Altoona. Will spend a few days here visiting friends and family in the area.

Dag 10: Bryllup | Wedding

Etter en god frokost på motellet (buffet, ikke continental) kjørte Tone og jeg mot Columbia Gorge Outlet center, hvor vi på nytt tok svart belte i shopping. Det ble både det ene og det andre hos Gap og Van Heusen... etter dette kjørte vi sør for Portland hvor jeg prøvde å kjøpe en iPad, men søren heller - det er fortsatt venteliste på dem! Får se hva det blir til andre steder. Grunnen til å kjøpe i Oregon er at de ikke har moms på det man kjøper her, og det er dermed billigere enn i andre stater. Men når de ikke har så...

Vi fikk det skikkelig travelt med å komme tilbake til motellet; pga trafikken var vi ikke tilbake før ca 1315 og vi skulle være ved Mt. Tabor Park, der bryllupet skulle holdes, allerede i 14-tiden... vel, jeg fikk på findressen og Tone hoppet inn i bunaden. Og vi var ved Mt. Tabor ca 14:05... det var ikke alle andre, så selve seremonien starter ikke før nærmere 15:00. Det var skikkelig varmt - nærmere 30 grader, og da er det ganske hett på innsiden av bunaden... vi holdt oss derfor litt i skyggen før selve seremonien begynte. Bunaden var populær, mange kom for å se og også ta på den, og mange skulle ha bilder av oss. Nesten så vi tok noe av oppmerksomheten bort fra brudeparet...



Selve seremonien var flott og personlig, og annerledes enn hjemme. Festen etterpå var også mer uformell, men de faste elementene var der - kakespising, taler, kaste blomsterbuketten og strømpebåndet. Noen kjenner vi hjemmefra, andre er mer vanlige her. Festen sluttet allerede i 19-tiden! Det skjer ihvertfall ikke hjemme. Men da dro de nygifte, og vi andre begynte å rydde opp. Vi sa adjø til de fleste av slektningene og dro tilbake til motellet... for å vaske klær! Ikke det man vanligvis gjør etter et bryllup, eller på en lørdagskveld... men det måtte gjøres. Vi har vært på veien i over en uke og da er det litt å vaske... selv om vi kjøper mye nytt underveis.

I morgen skal vi kjøre videre - mot midtvesten, og vi planlegger å overnatte i Butte, Montana. Altså har vi en veldig lang reise foran oss...

We started the morning with some shopping at the Columbia Gorge Outlet Center. Here we bought a lot at Gap and Van Heusen, before we headed south of Portland to a place that were supposed to have the iPad for sale. But when we got there they only had those that were already reserved. Quite disappointed we therefore had to rush back to the motel to change into our formal wedding attire. We got back with just enough time to change before heading to the Mt. Tabor Park where the wedding ceremony and reception was being held.

It was a very personal ceremony for Hans and Brenda, and we really enjoyed it. Food and party was great afterwards, but for Norwegians it ended too early - people started to leave around 7pm, and that's normally when wedding parties start at home. Anyway, we were just guests here and had to follow the flow. We therefore went back to the motel where we did some laundry and blogged :-)

Dag 9: Vancouver, BC to Portland, OR

Vi sto opp ganske tidlig denne morgenen (7:00) for å komme oss avgårde i fornuftig tid. Vi spiste bare en rask yoghurt før vi kjørte sørover mot USA igjen. Framme ved grensen ble vi tatt til side...! Vi hadde tydeligvis ikke det riktige grønne skjemaet, I-94, i passet vårt. Og det stemte, for da vi kom til Philadelphia for over en uke siden så sa de at man ikke trengte det lenger, vi hadde jo registrert oss på nettet i forkant av reisen. Men det hjalp ikke at vi fortalte dette til grensevakten, vi måtte gå inn og stille oss i kø. I og med at det ikke nytter å protestere ved grensen til USA så gjorde vi dette. Heldigvis var mannen i skranken hyggeligere og forsto hva vi mente med at vi hadde registrert oss elektronisk. Han dro bare passene våre i en maskin og fikk opp at vi hadde tillatelse til å være i USA til september... så da var det bare å kjøre videre :-)

Vi stoppet nord for Seattle for å spise frokost; det ble Denny's igjen gitt, en type Slamwich... var faktisk ganske bra. Etter frokost kjørte vi videre sørover for å komme forbi Seattle før 12-tiden - da rushet begynner... Vi greide dette, men fikk skikkelig kø lengre sør ved Olympia. Skyldtes sannsynligvis veiarbeid, for det løsnet etterhvert og vi kom fram til Portland, Oregon, i 15-tiden. Her sjekket vi inn på motellet vårt, Staybridge Suites, som virker temmelig nytt. Roger og Sharon hadde ikke sjekket inn ennå (de kjørte fra Wisconsin!) så vi satte oss i bilen igjen for å prøve å shoppe litt. Trafikken var imidlertid for j*vlig i Portland, så vi snudde og kom oss tilbake til motellet. I mellomtiden hadde Roger og Sharon sjekket inn, og vi avtalte å kjøre sammen til Rehearsal Dinner for Hans og Brenda.

Det ble en hyggelig middag på greske Alexis restaurant i Portland, og det var koselig å treffe slektningene mine igjen. Mange hadde jeg ikke sett på flere år :-) Etter middagen dro vi tilbake til motellet og gledet oss til selve bryllupet dagen etter.

We got up early in Vancouver and headed towards the border. After some hassle at the border (we didn't have the I-94 form - which we were told in Philadelphia we didn't need anymore) we continued on I-5 south through Seattle, Tacoma and down to Portland. It was an uneventful journey, and we reached out motel with ample time before the Rehearsal Dinner later in the evening. We met with cousin Roger and Sharon later on and agreed to drive together to the dinner. It turned out to be a very nice dinner and it was fun meeting all my relatives again; five of my second cousins were there. Everybody was happy and we were all looking forward to the wedding the next day.

Dag 8: Vancouver, BC

For første gang på denne reisen bodde vi TO netter på samme hotell. Det betyr at vi slapp å pakke sammen sakene våre og sjekke ut denne morgenen i Vancouver. Rene luksusen! Vi sto derfor opp og gikk rett ut i byen... måtte finne et sted for å spise frokost i og med at dette ikke var inkludert i overnattingsprisen. Og gjett hva? Av alle steder måtte vi gå inn på en pub - Rosie's - som viste fotball-VM! Joda, det var direkte fra kampen mellom Paraguay og New Zealand. Vi kunne følge denne utrolig spennende kampen (0 mål) mens vi spiste hver vår gode frokost. Tone en omelett, og jeg to pannekaker med lønnesirup - vi var tross alt i Canada og måtte smake på hovedproduktet deres :-)

Etter frokost kjøpte vi billetter til the Big Bus, et av selskapene som kjører rundt med busser hvor man kan hoppe av og på som man ønsker. Vi ble med på hele runden og fikk sett det viktigste av Vancouver, inkludert Stanley Park. Etter bussturen gikk vi ned til Gastown, en sjarmerende del av byen. Her spiste vi lunsj og tok litt øl/vin. Deretter skrev vi på noen postkort og fikk sendt disse (nå er det bare å vente...) Kjøpte noen souvenirer, et par t-skjorter - og tok heisen opp i Vancouver Lookout hvor vi hadde en fantastisk utsikt over byen og fjellene rundt. Billetten kunne brukes hele dagen, og vi bestemte oss derfor for å komme tilbake etter mørkets frembrudd. Nede ved Canada Place så vi på de fem seilene som byen er kjent for, og fakkelen fra OL. Det viser seg at de skal la fakkelen stå permanent på dette stedet, og de lager nå en fin "park" rundt.

Tilbake på hotellet rakk vi å slappe litt av før vi fant oss en indisk restaurant, Salam Bombay, og fikk oss litt mat i livet. Kvelden avsluttet vi med Vancouver by night fra utkikkstårnet, og en rask gåtur tilbake til hotellet.

We had the luxury of staying two nights at the same hotel, and could therefore walk right out to get something to eat - without packing and checking out. We had breakfast at a pub, Rosie's, where they showed the FIFA World Cup live.... and we are not that interested in soccer (or sports in general). We did watch part of the game, however, while we ate our omelette and pancakes.

We spent the next hours enjoying a sightseeing roundtrip on a hop-on, hop-off bus. We got to see many of the sights and got a good impression of the city. Although it is a big city it is still easy to get around, and many sights are within walking distance. We had lunch afterwards in Gastown, and took the elevator to Vancouver Lookout for - yes, a lookout :-) After some more touring around we went back to the hotel for some relaxation before going out for Indian food in the evening.

Dag 7: Victoria to Whistler

Etter frokost, som var en bagel med bacon, ost og egg, gikk vi til en souvenirshappe og kjøpte et par postkort før vi pakket bilen og satte kursen for Vancouver. Vi var heldige i forhold til fergetidene fra Schwarz Bay og kom dit ca 40 minutter før avgang. Altså hadde vi ingen problemer med å komme med. Fergen fra USA dagen før hadde vært fra 1950-tallet (veteran!), mens denne fra BCFerries var temmelig ny og mye mer komfortabel. Tok atskillig flere biler også...

Etter en flott fergetur i fjordlandskapet mellom Vancouver Island og fastlandet, bestemte vi oss for å kjøre til Whistler - der de fleste skikonkurransene under OL fant sted. Det er viktig med pent vær langs denne strekningen, og det hadde vi nå. Tidligere var denne veien, kalt Sea to Sky Highway, vært kjent for sin dårlige veistandard. I forbindelse med OL ble den imidlertid oppgradert betraktelig, og nå var det bare fryd og gammen å kjøre. Det er utrolig flott natur langs denne veien - både fjord og fjell, og det ble masse fotografering!

Whistler er nok også betraktelig oppgradert i forbindelse med OL, og er nå en flott fjellandsby. Om vinteren er det nok yrende liv, men det var det jammen nå også. Mange turister som oss som bare ville se stedet, og andre som leide terrengsykler og mye annet og utnyttet den flotte naturen i området. Vi shoppet noen souvenirer og spiste god pasta på The Old Spaghetti Factory før vi kjørte nedover igjen mot Vancouver. Sjekket inn på hotellet ca 21:30.

Our breakfast this morning was a bagel with eggs and cheese. Very tasty! After one last walk in Victoria we checked out of the hotel and headed towards Vancouver. We knew we had to catch a ferry and luckily we had ample time when we reached the ferry terminal and Schwarz Bay.

The ferry ride was really pleasant, and since it was a clear day we could enjoy the beautiful scenery. After arrival we drove towards Whistler where we wanted to see the Olympic park. However, as it turned out the park was closed due to contruction work. We therefore continued towards Whistler village and enjoyed the bustling place together with a lot of other tourists. Had dinner at the Old Spaghetti Factory, bought some souvenirs and headed back to Vancouver.

Dag 6: Victoria, British Columbia

Etter en deilig frokost hos Millie krysset vi broen til Olympic Peninsula og kjørte nordover mot Port Angeles. Herfra går det ferge til Victoria, hovedstaden i den canadiske provinsen British Columbia. Vi hadde booket kvelden før og hadde derfor god tid. Stoppet underveis ved et indiansk senter hvor vi kjøpte hver vår t-skjorte og en CD med indiansk fløytemusikk. Har ikke fått lyttet til den ennå, men satser på at det er bra... uansett godt å støtte de lokale :-)

Ved fergeleiet var det så tett tåke at det dessverre var umulig å se noe som helst. Tåken lettet heller ikke før vi nesten var i Victoria. Så det som skal være en flott naturopplevelse over Juan de Fuca-stredet ble ganske kjedelig. Men båten (ikke Veritas-skip, men American Bureau of Shipping...) var i rute, og vi hadde klarvær da vi nærmet oss land. Etter en svært effektiv passkontroll og en veldig kort biltur kunne vi sjekke inn på hotellet vårt i Victoria sentrum, og begi oss ut på sightseeing.

Victoria (under 100.000 innbyggere) har et kompakt sentrum, og det er kort vei å gå til alt. Vi startet med å drikke(!) cider og øl (4 glass!), før vi gikk ned til parlamentsbygningen hvor vi ble med på en halvtimes omvisning. Spennende å lære litt om Canada, et land vi visste lite om på forhånd. Etter omvisningen gikk vi videre rundt i byen, handlet noen souvenirer, drakk litt hvitvin... ja, rett og slett koste oss. Etter en kjapp tur tilbake til hotellet for å lempe fra oss et par handleposer, ble det tid for middag.

Denne kvelden hadde vi lyst på en skikkelig biff, og valgte å gå til The Keg i Front Street. Maten viste seg å være kjempegod. Første gang jeg har smakt biff med sjømat til - fikk en saus med reker og hummer; bra kombinasjon! Med god rødvin til, og en skikkelig dessert som avslutning ble dette en flott kveld.

We headed towards Olympic peninsula after a hearty breakfast at Millie's. It was a pleasant drive to Port Angeles, where we boarded the ferry to Victoria, BC, Canada. Unfortunately there was a lot of fog in Strait of Juan de Fuca, and we were therefore unable to see anything at all before we were approaching Victoria. Luckily we could see the city, the Government building and the Empress hotel.

We went for a sightseeing, and some drinks (!) before joining a guided tour at the Government building. Interesting to learn more about Canada and how the country and the provinces are governed. In the evening we had a great steak at The Keg. The first impression of Canada is great!

Dag 5: Eugene, OR til Tacoma, WA

Vi våknet opp hos Kathy og Bill i Eugene. Kvelden før hadde vi gått til sengs før de var kommet hjem, så vi var litt spente når vi våknet... hadde de kommet hjem eller ikke? Etter å ha dusjet gikk vi opp på kjøkkenet, og der var ihvertfall Kathy. Bill hadde allerede rukket å reise på jobben, så ham fikk vi dessverre ikke truffet. Og her, ved kjøkkenbordet, prøvde jeg iPad for første gang! Virkelig et kult leketøy, ikke umulig at jeg kjøper en :-)

Kathy tok oss med ut på frokost. For å prøve noe nytt kjørte vi til et sted som har spesialisert seg på belgiske vafler med masse fyll på! Her ble det både krem og masse frukt, men man kan kalle det frokost allikevel. Hvis man legger godvilja til. Godt var det ihvertfall! Kathy kjøpte også et brød og en baguett som vi kunne ta med oss i bilen videre nordover.


Tilbake hos Kathy pakket vi bilen vår, ga henne en klem og satte oss i bilen. Vi kjørte ikke direkte nordover, men derimot innom Valley River Center hvor Tone kjøpte seg en iPod Touch... leketøy må til :-) Etter denne kjappe handleturen kjørte vi videre nordover, forbi Salem og Portland og inn i staten Washington. Etter ca 4 timers kjøring ankom vi Tacoma, hvor vi ble møtt av Millie. Steve og Patti kom etterhvert, og de inviterte oss ut på middag. Vi endte på en italiensk restaurant, Joeseppi's, hvor jeg fikk den største pastaretten jeg noensinne har fått... orket bare å spise toppingen (kamskjell og reker) og noe av pastaen; vil tro at jeg måtte sette igjen ca 60% av pastaen... å ta med resten i doggybag var ikke aktuelt.

Tilbake hos Millie slappet vi av resten av kvelden; så på en del bilder, spiste is og jordbær og mimret. Millie er 86 år gammel men helt klar i hodet. Rundt nyttår var hun i Japan, og nå har hun lyst på ny tur til Norge... for å reise med hurtigruta. Den som kan være så vital når man blir gammel...

Kathy and Bill had returned home around 11pm the night before, so Kathy was up and ready when we got up in the morning. Unfortunately Bill had already left for work so we didn't get to meet him this time. After some chatting (and me getting the opportunity to try an iPad for the first time) we went downtown to a place where we had some really rich and tasty belgian waffles for breakfast. They offered a lot of different toppings on the waffles, and they were really good. We really enjoyed the breakfast and catching up with Kathy.

After leaving Kathy we stopped at the Valley River Center where Tone bought a new 32GB iPod Touch. It is cheaper in Oregon than other places due to the lack of sales tax... had to take the advantage of that. After this "investment" we headed north past Salem and Portland and crossed the river into Washington State. After two more hours we arrived in Tacoma, where we were greeted by Millie - Kathy's Mom. We joined her, Steve and Patti for dinner at an Italian restaurant, and enjoyed the time together.

Dag 4: Yreka, CA til Eugene, OR

Vi våknet ganske sent (hadde satt klokka på 9 og sov helt til da!) og hadde en rolig morgen. Spiste en liten yoghurt før vi sjekket ut av motellet og kjørte videre nordover. Hadde bestemt oss for en skikkelig frokost på Denny's, orket ikke nok en continental frokost. Men det var vanskelig å finne Denny's denne morgenen. Vanligvis er de over alt, men ikke i dag! Måtte faktisk krysse grensen til Oregon før vi fant en Denny's i Grant's Pass. Jeg kjøpte en "Ultimate Skillet" med en del stekte grønnsaker med speilegg på, mens Tone hadde en skikkelig omelett :-) Klokka var nå blitt halv to, så det var vel mer brunch enn frokost. Men godt var det allikevel!

Vi skulle treffe Amy og Jake til middag på kvelden, men visste ikke helt når. Tenkte allikevel at vi kunne slå ihjel litt tid og kjørte utover mot kysten. Underveis så vi imidlertid at det ville bli i seneste laget, og snudde. Kjørte I-5 videre nordover og kom etterhvert til Eugene hvor vi stoppet på Target for å kjøpe noen småting. GPS'en tok oss deretter til Pearl Street hvor vi ble tatt i mot av Amy og Jake.

Hos dem spiste vi en deilig middag (ørret), før vi fulgte Amy hjem til hennes foreldre. Selv satt de på flyet fra Chicago til Portland, så vi slappet av på egenhånd (make yourselves at home!) foran tv'en før vi gikk til sengs.

We woke up late in Yreka, and had a lazy morning. Don't think we got out of the motel until after 11am, which was pretty late. Wanted to have breakfast at Denny's, but didn't find any until crossed the border to Oregon. After having an Ultimate skillet and an omelette we continued north towards Eugene. Here we stopped at Target for some shopping before heading to Amy and Jake's home for dinner. It was great seeing them again, and we enjoyed a very tasty trout dinner together with them and Jake's father. After all it was father's day!

Later in the evening we followed Amy to her parents' house where we relaxed in front of the tv before going to bed. Amy's parents were on a flight home from Newark so we weren't going to see them until the next day. But the house was ours :-)