Dag 23: Hjemreise | Going home

Etter frokost på motellet sjekket vi ut og kjørte til flyplassen. Her leverte vi bilen - som vi hadde kjørt 11.300 kilometer med (blir vel sånn ca. Norge på langs fire ganger...?) Fikk sjekket inn på flyet, betalte $100 for ekstra bagasje(!) og gikk til sikkerhetskontrollen. Her hadde Tone virkelig problemer med å komme gjennom - det pep uansett hva hun tok av seg. Viste seg etter en mer grundig undersøkelse at det var BH-hekten som slo ut. Så hun fikk lov til å fortsette :-)

Flyturen til Philadelphia ble et lite h*lvete... Uheldigvis hadde vi to familier med barn rett bak oss på begge sider. To av barna sparket i setene foran (forstyrret Tone), og dessuten begynte det ene barnet å skrike/gråte - og fortsatte med det de neste 4,5 timene... helt til det var igjen 15 minutter før vi skulle lande. Sukk. Et mareritt både for foreldrene og medpassasjerene. Heldigvis har jeg BOSE noise-cancelling headset som kunne ta unna det verste. Så at mange andre passasjerer fant seg ørepropper og det de ellers kunne bruke til å stenge noe av støyen ute.

I Philadelphia slapp vi heldigvis en ny sikkerhetskontroll, og hadde god til vi skulle fly videre til Norge. Flyet ble i tillegg litt forsinket pga rot med hvor familier var plassert; visstnok var det noen som ikke fikk sittet sammen. Håpet at det ikke skulle være så kaldt på den flygingen som da vi kom til USA, og det var det heller ikke. Vi hadde fått nødutgangsseter (men valgte på feil side av flyet) og hadde god benplass, men det var allikevel umulig å sove. Døset nok noe, men vi var ganske trøtte da vi kom til Norge.

Allikevel var vi de eneste som tenkte at vi måtte gå gjennom passkontrollen - andre fortsatte nedover mot bagasjeutleveringen og måtte gå tilbake. Vi fikk all bagasjen vår, stablet det på en tralle og kom oss gjennom tollkontrollen. Fikk etterhvert stablet det inn i bilen også og kom oss hjem :-)

When we got to the airport this morning we returned our Ford Edge - with 6,670 more miles on it than it had three weeks earlier. Paid $100 extra to US Airways for our additional bags, and waited patiently for the flight to Philadelphia. The flight was on time, but unfortunately for us it was a very noisy flight as one boy cried and screamed most of the time... he just fell asleep 15 minutes before we arrived in Philly. A nightmare for parents and most other passengers...

We transfered to our next flight in Philly, and on Saturday around noon we arrived in Oslo. A great vacation was over...

Dag 22: San Francisco

Vi sjekket ut fra motellet i fornuftig tid og spiste frokost på Denny's like ved. Siden dette var den siste Denny's-frokosten hadde vi tenkt å ta en Lumberjack Slam eller lignende, med pannekaker, pølser, egg, poteter, osv. Men vi fant ut at det ville bli i meste laget og var litt mer beskjedne. Men vi spiste allikevel ikke opp alt - porsjonene er altfor store!

Vi ankom Millbrae sør for San Francisco i 13-tiden, og fikk lov til å sjekke inn selv om det var litt tidlig... og gjett hva! Vi fikk det samme rommet som vi hadde hatt tre uker tidligere! Har sikkert stått og ventet bare på oss...! Ettersom vi hadde "bodd" i bilen i tre uker var det mye som nå måtte bæres inn; vi skulle jo levere bilen dagen etter og komme oss på flyet. Før vi startet sorteringen av hva som skulle være igjen og hva vi skulle ha med oss hjem, fant vi ut at vi ville til San Francisco.

Skiftet litt klær (mye kjøligere i SF enn andre steder), tok på jakke og tok BART (lokaltoget) til Powell Street. Her gikk jeg innom Apple Store ... og jammen kom jeg ut igjen med en iPad :-) Største enkeltinvesteringen på turen, men slik er det for en gadgetfreak som meg. Vi tok deretter en trikk ned til Fisherman's Wharf, hvor vi spiste en deilig fiskemiddag på Pier Market. Servitøren vår var helt ny i jobben og var litt uheldig med vinen - Tones glass havnet nemlig på gulvet. Men vi fikk ny vin og maten var god.

Ruslet litt langs med kaien og tenkte vi skulle ta Cable Car tilbake til Powell Street. Det var imidlertid 45 minutters ventetid, så det gadd vi ikke. Hadde det vært første gang så hadde vi nok ventet, men nå hadde vi brukt Cable Car to ganger tidligere (i 2000 og 2008) så derfor droppet vi det. Tok heller en taxi - som er en opplevelse i seg selv i San Francisco med alle bakkene; bilen skraper nedi på toppen av enkelte bakker.

Tilbake på motellet begynte vi å rydde. Kjølebagen vår ble tømt, og skulle bli stående igjen sammen med drikke som vi ikke hadde fått tømt. Det ble flere poser med søppel også, men alt annet fikk vi presset ned i 2 store kofferter og 2 store bager. Slett ikke verst!

Etter at dette var gjort slappet vi av - jeg med iPad'en min, og Tone foran tv'en. Og så la vi oss denne siste natten i USA. Trist at det nå var over.

Had breakfast at Denny's again this morning since Motel 6 doesn't offer breakfast. Thought about a Lumberjack Slam but decided against it - we were not able to eat that much. Actually we were not able to eat all of what we got either, portions are just too big.

We arrived inn Millbrae, south of San Francisco, in the early afternoon and was able to check in early at the motel. And guess what? We got exactly the same room as we had three weeks earlier! We decided to just empty the car and then take public transportation (BART) downtown San Francisco. We would organise and repack the luggage later on.

In San Francisco I popped into the Apple Store and got myself an iPad - yes, they had it in stock and was more than happy to slide my creditcard :-) Then we jumped on the tram towards Fisherman's Wharf. Had a great fish dinner at the Pier Market before browsing Pier 39 and other parts of the harbour area.

Back at the motel we managed to squeeze all our stuff into 2 suitcases and 2 large bags - twice as much luggage as we had when we arrived three weeks earlier. Played a bit with the iPad and watched some tv before going to bed.

Dag 21: Joshua Tree

Etter å ha sjekket ut av motellet i Blythe, kjørte vi videre vestover. Etter et par timer så vi skiltene til Joshua Tree National Park, og kjørte inn i den. Og når en nasjonalpark heter Joshua Tree så forventet vi faktisk å se Joshua-trær, men det gjorde vi ikke... Etter en stund kom vi til besøkssenteret og betalte for å kjøre videre. Her så vi også en lapp hvor det sto at man ikke hadde Joshua-trær i den sørlige delen av parken, men at vi ville få se det litt lengre nord. OK, tenkte vi, og kjørte videre. Vi skulle uansett gjennom hele parken.

Etter en stund så vi mange andre rare, morsomme planter - stort sett ulike kaktuser. Hele skoger med disse plantene. Og etterhvert så vi også Joshua-trær. Mange. Hele skoger med disse merkelig trærne. Så parken bærer navnet sitt med rette allikevel.

På utsiden av parken stoppet vi ved Wal*Mart, og nå fikk vi endelig kjøpt en ny, stor bag. Stappet alle handleposene våre nedi og kjørte videre. Skulle finne et sted for lunsj underveis, men det var ikke så mange "interessante" steder. Så imidlertid enorme farmer med vindmøller (eller turbiner) - tydelig at de satser på fornybar energi i California.

Etterhvert kom vi til Cabazon, og også her stoppet vi ved et outlet center (115 butikker!) for å shoppe... nå hadde vi fått kjøpt det meste dagen før, men det ble noen poser nå også. Handler knapt klær og sko i Norge - kjøper det hele i USA, så i praksis brenner vi av et års klesbudsjett... Spiste lunsj/middag på shoppingsenteret før vi kjørte videre.

Vi visste ikke helt hvor langt vi skulle kjøre på ettermiddagen, bare at vi ville komme så nære San Francisco som overhodet mulig. Etter å ha navigert trafikken rundt Los Angeles kom vi inn i jordbruksområdet igjen - enorme områder med frukt og svære farmer med kuer. Sikkert tusenvis av kuer i disse innhegningene, og det kjentes på lukten i området.

Da vi skulle fylle bensin denne kvelden funket plutselig ikke VISA-kortet mitt - det ble avvist. Merkelig, tenkte jeg, hadde da ikke brukt hele kreditten ennå... så det måtte jeg sjekke når vi etterhvert fant et motell med internett.

Utpå kvelden sjekket vi GPS'en for å finne overnatting, og så at det skulle være noe enten om 80 miles eller 115 miles. Vi valgte det første, og fant oss et Motel 6 i Coalinga. Dette ligger langs I-5, og er egentlig en oase midt i ingenting... men vi fikk overnattet. Motel 6 er mye billigere enn andre moteller, men tilbyr heller ingenting ekstra - bare en seng og dusj. Men det holdt for oss denne gangen. Internett måtte vi betale for, men bare $4.

Jeg sjekket Skandiabanken for å se hva som hadde skjedd med kortet, og så at beløp på nesten 10.000 var "reservert"... chattet med noen i banken for å få dem til å si hvem som hadde reservert disse pengene (og som dermed blokkerte for at jeg kunne bruke kortet videre), men det kunne de ikke si. Rett før vi skulle legge oss ringte imidlertid Skandiabanken meg og fortalte at VISA hadde sperret kortet mitt (eller "reservert" det som var igjen av kreditten)... fordi det hadde vært for mange transaksjoner på det. Jeg kunne bekrefte at transaksjonene som hun ramset opp var korrekte, og håpet at de kunne få fjernet reservasjonene... men det kunne visstnok ta opptil fire dager. Altså måtte jeg bruke et annet kort resten av turen...

We checked out of the motel in Blythe and hit the road again. We had decided to drive through Joshua Tree National Park, and after some time we turned off I-10 and drove into the park. We had thought that we would see Joshua trees right away, but no such thing.

At the visitor center we saw a sign saying that Joshua trees could only be seen in the northern part of the park, and therefore drove on. There were many interesting plants along the way, and after some time we also spotted the first Joshua tree. And suddenly there were many, whole forests of these weird-looking trees. Quite spectacular.

On the outside of the park we stopped at Wal*Mart and got ourselves a big bag in which we put all the clothes we had bought the day before. There were still room for some more, so in Cabazon we stopped at the outlet mall for some more shopping. Not as much as the day before, naturally, but some. We also ate dinner here since we didn't know what we would find on the road later.

After navigating the traffic circling Los Angeles, we were soon on I-5. Had decided to get as near San Francisco as possible this afternoon/evening, and drove as far as Coalinga - in the middle of farm country. We wouldn't have stopped there if we didn't have to sleep - and the next motel would be one more hour ahead. Checked in at Motel 6 (for the first time) since Best Western didn't have any available non-smoking rooms. Motel 6 is a lot simpler, but they provided us with a bed and a shower - which was exactly what we needed.

Dag 20: Gjennom Arizona | Through Arizona

Vi sto opp i 8-tiden som vanlig, og spiste frokost på motellet. Av en eller annen grunn ble vi ikke informert om frokostbuffeten... vi fikk utlevert meny istedet. Først da vi hadde bestilt skjønte vi at de hadde frokostbuffet, men visstnok var ikke den så mye billigere enn å bestille a-la carte. Frokosten var veldig god, den, så vi gikk derfra mette og fornøyde.

Da vi skulle reise fra motellet fant ikke Tone solbrillene sin (clip-ons), og vi begynte å lete. Både på rommet som vi nettopp hadde forlatt, og i kaoset i bilen. Ikke lett å finne noe der, og det skjedde heller ikke... solbrillene var og ble borte. Først langt på dag kom hun på at hun hadde lagt dem på taket av bilen... og der var de naturligvis borte nå. Ja, ja.

På veien sørover mot Flagstaff kom vi inn i områder som vi også hadde kjørt gjennom i 2008, blant annet veien mot Grand Canyon. Stoppet bare i Flagstaff for å fylle drivstoff før vi kjørte videre mot Phoenix. Temperaturen steg hele veien sørover, og havnet på 108 grader (42 C) på det meste. Stoppet på en flott rasteplass underveis (utrolig hvor forseggjorte disse er i USA i forhold til i Norge - alt er tilrettelagt, og det hele er innbydende) hvor vi inntok en yoghurt hver. Landskapet i denne delen av Arizona var også interessant, lignet litt på Norge med masse skog. Det morsomme er forøvrig at tregrensen går motsatt vei; jo høyere jo flere trær - sikkert fordi det er for varmt i lavlandet.

Da vi nærmet oss Phoenix så vi plutselig et skilt til en outlet mall, og rakk å svinge av akkurat i tide. Vi hadde planlagt å shoppe litt senere på ettermiddagen, men når vi kom over en mall så tidlig som i 14-tiden ville vi ha mye bedre tid :-) Shoppet klær for noen lapper her i Anthem, Arizona, og spiste også middag på senteret.

Etter å ha fylt opp bilen (bokstavelig talt) kjørte vi videre, passerte Phoenix og forsatte vestover mot California. Vi hadde tenkt å stikke innom en Wal*Mart på veien for å kjøpe en bag til alle klærne, men det var neimen ikke mye å finne på veien fra Phoenix til grensen... mer eller mindre kjedelig ørken.

Utpå kvelden kjørte vi inn i California, og som alle andre måtte vi stanse ved grensen for inspeksjon... visstnok er det fordi man ikke ønsker å ta landbruksprodukter fra de andre statene inn til California. Kontrolløren så imidlertid bare på oss og vinket oss videre...

Vi fant oss et motell i Blythe, sjekket inn og fant oss en KMart i nærheten. Kjøpte litt nødvendigheter før vi slappet litt av på motellet og fant sengen.

We were going to hit the road shortly after breakfast, but Tone didn't find her clip-ons and we had to go through the room and the car again. Unfortunately we still didn't find it and decided to go. After some time she remembered that she had put them on the roof of the car, and obviously they would be gone by now...

We stopped in Flagstaff to refuel the car, and then drove south towards Phoenix. Stopped at a rest area to eat some yoghurt (we are impressed by the rest areas in the US - they are so much better than in Norway!), and enjoyed the scenery in this part of Arizona. Always thought Arizona was a desert, but there are many forests as well...

In Anthem (north of Phoenix) we suddenly saw signs for an outlet mall, and had to stop. Spent the next 3 hours shopping... We also had dinner in the food court before heading towards California.

At the border between Arizona and California we had to stop for vehicle inspection. Apparently they don't like any agricultural products to be taken into California. The controller just looked at us and waved us through, however.

Stopped for the night in Blythe, shopped some necessities at KMart before going to bed.

Dag 19: Arches National Park & Monument Valley

Det var veldig fullt i frokostsalen på BW Antlers i Glenwood Springs, og vi valgte derfor å sjekke ut og kjøre bort til Subway like i nærheten. Trodde først jeg hadde sett en Denny's i nærheten, men det kunne jeg ikke ha gjort. Så det ble Subway istedet - med en omelett i "flatbread" til meg, og noe tilsvarende i en baguett til Tone.

Etter frokost og påfylling av is i kjølebagen kjørte vi videre vestover mot Utah. Stoppet ved grensen for å skaffe noen brosjyrer, og kjørte sørover mot Arches National Park. Brukte en stund i parken for å kjøre rundt til de flotte steinformasjonene (hvordan de er skapt er vanskelig å fatte). Minner litt om Garden of the Gods i Colorado Springs, men er større og mer omfattende. The Delicate Arch er svært flott og spesiell.

Etter besøket i parken kjørte vi til Moab hvor vi spiste lunsj på en italiensk restaurant. Kjøpte noen souvenirer etterpå og fortsatte deretter sørover mot Monument Valley.

Monument Valley er kjent fra mange westernfilmer, med ørkenlignende landskap med svære klippeformasjoner. Vi var i nærheten for to år siden også, men da glapp det for oss. Nå kjørte vi imidlertid gjennom dalen og tok mange flotte bilder. Denne dalen er hellig for Navajoene, og ligger inne i reservatet. Det gjorde også hotellet vårt, Holiday Inn Kayenta, som vi ankom litt senere.

Ikke mye å finne på i Kayenta, Arizona, men litt for langt å kjøre til Flagstaff. Vi hoppet derfor i svømmebassenget (litt kaldt...) og slappet av før vi spiste middag på hotellet. Det er Navajoene som driver dette stedet, og alkohol er forbudt i reservatet. Altså ble det ikke mye drikking... men vi hadde fått selveste El Capitan suiten på hotellet og der drakk vi noe av det vi hadde i kjølebagen vår.

After breakfast at Subway we continued west towards Utah. Stopped at the border to pick up some maps and brochures, and headed south to Arches National Park. A wonderful park with spectactular stone formations. Hard to understand how nature managed to make them...

Had lunch in nearby Moab before continuing south through Monument Valley. Ended the day in Kayenta, AZ, where we spent the evening and night at the Holiday Inn - operated by the Navajo tribe.

Dag 17-18: Midtvesten til Rocky Mountains | Midwest to the Rockies

Etter en solid frokost i Altoona - sammen med Mike, Rachel, Brittany, Gracelyn og Melinda - sa vi adjø og satte oss i bilen for å starte reisten vestover mot San Francisco igjen. Vi hadde valgt oss en sørlig rute på returen, og kjørte inn i Minnesota ved La Crosse. Fulgte I-90 til Albert Lea, hvor vi tok I-35 sørover til Des Moines, Iowa. Her spiste vi middag ved the Machine Shed før vi fortsatte I-80 vestover. Både Minnesota, Iowa og etterhvert Nebraska er store jordbruksstater, og det var enorme jordbruksområder vi nå kjørte gjennom. Vi stoppet i Lincoln, Nebraska, for vår første overnatting på veien vestover. Allerede hadde vi kjørt gjennom 4 stater...

Neste morgen kjørte vi videre vestover gjennom Nebraska. Stoppet og spiste lunsj i Ogallala, som ikke akkurat virket som verdens navle. Det var nå 4. juli, nasjonaldagen, men det var ikke mye som minnet om det rundt omkring. Etterhvert tok vi I-76 mot Denver, Colorado (stat nr 5) og videre på I-70 vestover til Glenwood Springs. Det er morsomt å se hvordan det flate landskapet øst for Denver endrer når vi kommer til Rocky Mountains vest for Denver. Vi steg i høyde fra rundt 300 meter til 3.200 meter... og det er en høyde man merker selv om man kjører bil. Vi hadde bestilt overnatting i Glenwood Springs, hvor vi fikk et veldig bra rom.

Fant oss en meksikansk restaurant for en god middag - og Margaritas! Deretter gikk vi ned i parken hvor vi slo følge med de lokale i feiringen av nasjonaldagen - musikk og fyrverkeri :-)

We left Altoona on Saturday morning after a hearty breakfast together with Mike, Rachel, Brittany, Gracelyn and Melinda - who had stopped on her way to Hayward to deliver some Norwex products to us.

We took a direct route to La Crosse, Wis., where we crossed the Mississippi River into Minnesota. Followed I-90 to Albert Lea, where we headed towards Des Moines, Iowa, on I-35. Had a great dinner at the Machine Shed west of Des Moines (thanks for the tip, Melinda!), before continuing westwards on I-80 towards Nebraska. Spent the night in Lincoln.

Sunday we continued westwards through Nebraska. Had lunch at Pizza Hut in Ogallala before entering Colorado on I-76. Quite facinating to see how the flat country east of Denver changes when we get closer to the Rocky Mountains. Crossed several passes before we settled for the night in Glenwood Springs. Had dinner at a Mexican restaurant and joined the locals for some 4th of July celebration in the park. Nice fireworks!

Dag 16: Blair og Whitehall

Etter frokost i Altoona kjørte vi sørover til Blair. Stoppet underveis ved Oakwood Mall for å kjøpe bursdagskort til Adeline, som hadde fylt 89 år tre dager tidligere!

Vi regnet med at Adeline ville åpne døren etter at vi hadde ringt på, men neida - jammen hadde Donna kommet oss i forkjøpet :-) Hun hadde kommet tilbake fra vestkysten dagen før, og hadde kjørt ned til Blair tidligere på morgenen for å være sammen med oss, og for å feire moren. Vi kjørte til Rainbow Cafe hvor Adeline spanderte lunsj på oss - og på Jerry og Shelby som også stakk innom. Det var hyggelig på Rainbow, men enda hyggeligere hjemme hos Adeline etterpå hvor vi alle sammen så på bryllupsvideoen fra helgen før - og spiste bursdagskake og is.

Etter besøket her dro vi til Whitehall hvor vi hilste på tremenning Marlys og mesteparten av hennes familie. Stakk innom the Giese Farm og hilste på Kenny og Ken - dessverre var Brady altfor opptatt med å samle høy. Han hadde imidlertid fått en ny valp, Jesse James, som vi fikk hilst på :-) Etter besøket her kjørte vi innom Gary (som hadde bygd nytt hus siden sist). Hilste på kona Nancy og døtrene Samantha og Kasey.

Tilbake hos Marlys sa vi adjø og kjørte nordover igjen mot Osseo; stoppet og spiste litt på the Norske Nook - hvor vi både spiste fantastisk god pai og kjøpte med oss hjem til Mike, Rachel og Brittany - som Mike hadde hentet i Madison tidligere denne dagen. Enten var det tilfeldig, eller vi kjenner dem for godt - men uansett var de tre paistykkene vi hadde kjøpt med oss nettopp dem som de likte best!! Mens de koste seg med paiene (vi orket ikke mer) så vi på en av videoene deres fra Norgesferien; morsomt å se dette igjen :-)

We had a pretty lazy morning before heading towards Blair. At Adeline's apartment we were met by her and Donna - apparently Donna had returned from the west coast the day before and was going to spend the weekend with her mom. We headed towards the Rainbow Cafe in Blair, where Adeline treated us to lunch. Jerry and Shelby had also come down from Eau Claire and met us here. We had a great lunch before returning to Adeline's apartment - where we watched the video from Hans' wedding. I'm sure it was fun for Adeline to watch her grandson's wedding, and also for aunt Shelby who hadn't been to the wedding in Portland.

After saying our goodbyes here we drove to Whitehall to see cousin Marlys. We were met by her and had a quick chat before heading to the farm where we met Kenny and Ken. Unfortunately Brady was too busy bailing... got to pet his new puppy, however :-) We also got to meet Gary, Nancy, Samantha and Kasey at their new home in Whitehall. Great seeing everyone again!

On our way back to Altoona we stopped at the Norske Nook in Osseo - where we tried to order in Norwegian... didn't work, however, but we got a bite to eat (lefse wraps!) and also brought some pie pieces back to Altoona. Mike had picked up Brittany in Madison earlier that day, and it was really fun seeing her again too. We laughed while we watched some more videos from their Norway trip - before going to bed.

Dag 15: Kjersten & familie | Kjersten and family

Denne morgenen skulle vi endelig besøke Kjersten igjen. Som noen av dere vet så har hun kjempet mot kreften i 5 år. Har vært tøffe tak, og er det fortsatt. I april var det like før hun døde etter at hjertet hennes ble svært redusert pga den tøffe behandlingen. Hun overlevde mot alle odds, og flyttet hjem igjen. Hun er fortsatt svært svak, og de har sluttet å kjempe mot kreften. Så det er bare et spørsmål om tid før hun dør. I april hadde vi ikke trodd at vi skulle få se henne igjen, men jammen greide vi det. Hun var også sterkere og mer "med" denne dagen enn familien hadde sett henne på lang tid, så kanskje det var den norske påvirkningen som gjorde det? Vi hadde et hyggelig besøk, og var der ganske lenge. Spiste lunsj som Rachel hadde tatt med fra Altoona.

Det er tøft å reise fra et menneske man er blitt glad i, og som man følger skjebnen til daglig via CaringBridge. Og særlig når vi vet at det høyst sannsynlig var siste gang vi så henne.

(Tillegg 15.07.2010: Kjersten døde dessverre i går - under to uker etter at vi traff henne i Houston. Ufattelig trist.)

Etter besøket hos Kjersten kjørte vi til Holmen, WI, hvor vi traff de fleste av barna og barnebarna til min tremenning Ardell. En ganske stor familie - 4 barn og 10 barnebarn. Ardell og Pat var også der, og det ble en riktig hyggelig ettermiddag. Vi var ikke tilbake i Altoona før i 21-tiden.

We got up pretty early and headed towards Houston, MN, around 9:15. We got there around noon, and started preparing lunch (or actually Rachel did!) Melinda and Kjersten returned home from acupuncture after a little while, and all of us had a great lunch. It was really great seeing both of them, but mostly Kjersten of course. For all of us who have followed her fight against cancer for the last five years it's impressive how she manages to get through the days, and her great spirit and courage. According to Rachel and Melinda she sounded and looked better this day than she had for a long time; it may be the influence from us and Gracelynn that did it, but it was sure wonderful. It was very sad saying our goodbyes this time, but we promise to stay in touch through facebook and caringbridge.

(Note 2010-07-14: Kjersten died today. We are so, so sorry, but grateful that we got to meet her one last time - less than two weeks ago!)

After visiting Kjersten we stopped to say hello to all of my cousin Ardell's family in Holmen. His 4 children are all living next to each other, so it was pretty easy to see most of them and their 10 children. Great seeing them again also!

Dag 14: Museum, øl og vannskishow | Museum, beer and waterski show

Vi sov ganske lenge denne morgenen, og hadde en rolig og avslappet frokost sammen med Mike og Rachel. Etter frokost kjørte vi til Chippewa Valley Museum, hvor vi først så en film om hvordan det var i området her da de første nybyggerne kom. Deretter hvordan livet på farmen var gjennom tidene. Morsomt i og med at mange av de som snakket helt klart var norske etterkommere, og det var også norske stemmer på filmen. Etterpå gikk vi rundt og så på utstillingen, som var svært forandret og mye større enn da jeg var der forrige gang (tror det må ha vært i 1998 sammen med far.) Morsomt også at vi fikk en guide som visste hvem Arne Torud, broren til min bestemor, hadde vært. Mike sa at det var andre gang på kort tid at han hadde truffet på noen som hadde kjent Arne - morsomt!

Etter besøket på museet spiste vi en sandwich i Eau Claire før vi kjørte til Chippewa Falls, hvor vi besøkte Leinenkugel brewery. Dette bryggeriet har laget lokalt øl i snart 150 år, og har mye godt øl med mange spennende smaker. Og som alle amerikanske turistattraksjoner var det en gift shop ved siden av som solgte t-skjorter og masse annet med firmalogo på :-) Jenna og Gracelynn ble med oss på omvisningen, og det var morsomt å se Jenna igjen og hilse på 13 måneder gamle Gracelynn.

Etter middag dro vi ut til Lake Altoona (en av parkene som Mike administrerer) og så på vannskishow med lokale krefter. Morsomt å se på, og været var helt nydelig. Som avslutning denne kvelden så vi på en av videoene som Rachel hadde tatt opp da de besøkte oss i Norge for to år siden.

We had a lazy morning in Altoona before heading to Eau Claire and the Chippewa Valley Museum. I had been there a couple of times before, but the exhibition had changed dramatically - and to the better. Now it shows a lot of the farm history from this area, and there were many interesting artifacts. Also fun that some of the voices on tape were speaking Norwegian!

After a quick sandwich in Eau Claire we headed towards Chippewa Falls, to the Leinenkugel brewery. We were joined by Jenna and Gracelynn, and it was great seeing them. We had a nice tour of the brewery, sampled a few beer and bought a nice t-shirt :-)

After supper we went to Lake Altoona where we enjoyed a waterski show. It was a gorgeous evening, and all of us had a lot of fun.

Dag 11-13: Lang kjøretur til midtvesten | Across 7 States...

Vi sto opp ganske tidlig i Portland, Oregon (stat nr 1); hadde en LANG kjøretur foran oss. Vi kjørte i 9-tiden fra Portland og fulgte I-84 langs mektige Columbia River. Etter noen timer krysset vi elven over til staten Washington (stat nr 2). Her var det kjedelig landskap, litt ørkenaktig - men med ganske store rancher. Vi fulgte Highway 395 nordøstover til vi traff på I-90, og krysset etterhvert grensen til Idaho (stat nr 3). Her oppe i nord er Idaho ganske smalt, så det tok faktisk ikke så lang tid å krysse denne staten. Etter noen fjellpass krysset vi grensen til Montana (stat nr 4), og nå startet virkelig den lange turen... Montana er veldig bredt, og det tar MANGE timer å krysse denne staten. Vi stoppet i Missoula for å spise middag på Outback Steakhouse, og fortsatte deretter et par timer til før vi sjekket inn på motellet i Butte. Motellet her hadde heldigvis en bar slik at vi fikk tatt oss noe å drikke for å roe ned kroppen... klokken var i tillegg blitt 22:30 siden vi "mistet" en time da vi krysset tidssonen.

Morgenen etter var det godt og varmt; igjen startet vi i 9-tiden. Spiste en ok frokost på hotellet og kjørte videre østover mot Billings. Som tidligere nevnt er Montana en enorm stat, og vi kjørte i timesvis østover. Landskapet er flott, med mange snødekte fjell i horisonten - i alle retninger. Veien går i ca 1600 meters høyde, og det er utrolig mange store rancher rundt omkring. Lite trafikk, og få hus å se. Men det var mange kuer rundt omkring så jeg vil tro at det var noen hus i nærheten - noen må jo eie disse dyrene... Etter å ha passert Billings kjørte vi sørover for å besøke Little Bighorn Battlefield, hvor general Custer og det 7. kavaleri ble massakrert av indianerne i 1876. Dette ligger nå inne i Crow-reservatet og det var mange indianere å se. Spennende å se dette området som jeg har lest så mye om. Etter en runde på området spiste vi lunsj på en kafe som tydeligvis ble drevet av Crow'ene. God mat!

Vi kjørte deretter en landsens vei for å komme oss til I-94 som skulle ta oss videre østover. Omveien til Little Bighorn hadde bare vært på 100 miles (170 kilometer), noe som er en kort strekning her borte :-) Tilbake på I-94 bestemte vi oss for å kjøre så langt vi orket på ettermiddagen. Vi krysset langt om lenge grensen til North Dakota (stat nr 5), og etter ytterligere noen timer fant vi oss et motell i Bismarck, hovedstaden. I og med at vi hadde krysset enda en tidssone og dermed mistet ytterligere en time, var klokken nå blitt 23:15 på kvelden. Altså på tide å legge seg!

Tirsdag morgen sov vi helt til kl 8 (wow!) i og med at vi hadde kjørt såpass mye dagen før. Vi spiste frokost på Cracker Barrel i Bismarck, og kjørte videre østover. Vi hadde nå ca 8 timers kjøring foran oss før vi ville være i Altoona. Vi hadde få stopp denne dagen, og krysset etterhvert grensen til Minnesota (stat nr 6). Her kjørte vi gjennom store jordbruksområder. Stoppet for lunsj i nærheten av Alexandria. I nærheten av Minneapolis traff vi på trafikk igjen(!) og brukte ltit tid for å komme rundt byen. Etterhvert krysset vi mektige Mississippi River og var plutselig i Wisconsin (stat nr 7). Her kjørte vi direkte til Altoona hvor vi ble tatt vel i mot av Mike og Rachel. Spiste litt og pratet før vi gikk til sengs - i rommet ved siden av der jeg hadde min første natt i USA for 20 år siden!

We spent 3 days (25 effective hours) driving across the nation from Portland, Oregon, to Altoona, Wisconsin. It's incredible how big this country is, and people who have only been in New York or Florida don't realise it. You just have to drive, drive, drive across. We drove through 7 states (Oregon, Washington, Idaho, Montana, North Dakota, Minnesota and finally Wisconsin), and saw a lot of great scenery. Stopped at the Little Bighorn Battlefield in Montana, and really thought that was interesting. We didn't see much wildlife along the road, except some deer in the afternoon. And roadkill, of course. We stayed overnight in Butte, MT, and Bismarck, ND. We almost didn't have traffic at all, except for Portland and Minneapolis - beginning and end of the trip. After crossing the mighty Mississippi we were in Wisconsin, and 90 minutes later we were greeted by Mike and Rachel in Altoona. Will spend a few days here visiting friends and family in the area.