Etter å ha sjekket ut av motellet i Blythe, kjørte vi videre vestover. Etter et par timer så vi skiltene til Joshua Tree National Park, og kjørte inn i den. Og når en nasjonalpark heter Joshua Tree så forventet vi faktisk å se Joshua-trær, men det gjorde vi ikke... Etter en stund kom vi til besøkssenteret og betalte for å kjøre videre. Her så vi også en lapp hvor det sto at man ikke hadde Joshua-trær i den sørlige delen av parken, men at vi ville få se det litt lengre nord. OK, tenkte vi, og kjørte videre. Vi skulle uansett gjennom hele parken.
Etter en stund så vi mange andre rare, morsomme planter - stort sett ulike kaktuser. Hele skoger med disse plantene. Og etterhvert så vi også Joshua-trær. Mange. Hele skoger med disse merkelig trærne. Så parken bærer navnet sitt med rette allikevel.
Etter en stund så vi mange andre rare, morsomme planter - stort sett ulike kaktuser. Hele skoger med disse plantene. Og etterhvert så vi også Joshua-trær. Mange. Hele skoger med disse merkelig trærne. Så parken bærer navnet sitt med rette allikevel.
På utsiden av parken stoppet vi ved Wal*Mart, og nå fikk vi endelig kjøpt en ny, stor bag. Stappet alle handleposene våre nedi og kjørte videre. Skulle finne et sted for lunsj underveis, men det var ikke så mange "interessante" steder. Så imidlertid enorme farmer med vindmøller (eller turbiner) - tydelig at de satser på fornybar energi i California.Etterhvert kom vi til Cabazon, og også her stoppet vi ved et outlet center (115 butikker!) for å shoppe... nå hadde vi fått kjøpt det meste dagen før, men det ble noen poser nå også. Handler knapt klær og sko i Norge - kjøper det hele i USA, så i praksis brenner vi av et års klesbudsjett... Spiste lunsj/middag på shoppingsenteret før vi kjørte videre.
Vi visste ikke helt hvor langt vi skulle kjøre på ettermiddagen, bare at vi ville komme så nære San Francisco som overhodet mulig. Etter å ha navigert trafikken rundt Los Angeles kom vi inn i jordbruksområdet igjen - enorme områder med frukt og svære farmer med kuer. Sikkert tusenvis av kuer i disse innhegningene, og det kjentes på lukten i området.
Da vi skulle fylle bensin denne kvelden funket plutselig ikke VISA-kortet mitt - det ble avvist. Merkelig, tenkte jeg, hadde da ikke brukt hele kreditten ennå... så det måtte jeg sjekke når vi etterhvert fant et motell med internett.
Utpå kvelden sjekket vi GPS'en for å finne overnatting, og så at det skulle være noe enten om 80 miles eller 115 miles. Vi valgte det første, og fant oss et Motel 6 i Coalinga. Dette ligger langs I-5, og er egentlig en oase midt i ingenting... men vi fikk overnattet. Motel 6 er mye billigere enn andre moteller, men tilbyr heller ingenting ekstra - bare en seng og dusj. Men det holdt for oss denne gangen. Internett måtte vi betale for, men bare $4.
Jeg sjekket Skandiabanken for å se hva som hadde skjedd med kortet, og så at beløp på nesten 10.000 var "reservert"... chattet med noen i banken for å få dem til å si hvem som hadde reservert disse pengene (og som dermed blokkerte for at jeg kunne bruke kortet videre), men det kunne de ikke si. Rett før vi skulle legge oss ringte imidlertid Skandiabanken meg og fortalte at VISA hadde sperret kortet mitt (eller "reservert" det som var igjen av kreditten)... fordi det hadde vært for mange transaksjoner på det. Jeg kunne bekrefte at transaksjonene som hun ramset opp var korrekte, og håpet at de kunne få fjernet reservasjonene... men det kunne visstnok ta opptil fire dager. Altså måtte jeg bruke et annet kort resten av turen...
We checked out of the motel in Blythe and hit the road again. We had decided to drive through Joshua Tree National Park, and after some time we turned off I-10 and drove into the park. We had thought that we would see Joshua trees right away, but no such thing.
At the visitor center we saw a sign saying that Joshua trees could only be seen in the northern part of the park, and therefore drove on. There were many interesting plants along the way, and after some time we also spotted the first Joshua tree. And suddenly there were many, whole forests of these weird-looking trees. Quite spectacular.
On the outside of the park we stopped at Wal*Mart and got ourselves a big bag in which we put all the clothes we had bought the day before. There were still room for some more, so in Cabazon we stopped at the outlet mall for some more shopping. Not as much as the day before, naturally, but some. We also ate dinner here since we didn't know what we would find on the road later.
After navigating the traffic circling Los Angeles, we were soon on I-5. Had decided to get as near San Francisco as possible this afternoon/evening, and drove as far as Coalinga - in the middle of farm country. We wouldn't have stopped there if we didn't have to sleep - and the next motel would be one more hour ahead. Checked in at Motel 6 (for the first time) since Best Western didn't have any available non-smoking rooms. Motel 6 is a lot simpler, but they provided us with a bed and a shower - which was exactly what we needed.
Vi visste ikke helt hvor langt vi skulle kjøre på ettermiddagen, bare at vi ville komme så nære San Francisco som overhodet mulig. Etter å ha navigert trafikken rundt Los Angeles kom vi inn i jordbruksområdet igjen - enorme områder med frukt og svære farmer med kuer. Sikkert tusenvis av kuer i disse innhegningene, og det kjentes på lukten i området.
Da vi skulle fylle bensin denne kvelden funket plutselig ikke VISA-kortet mitt - det ble avvist. Merkelig, tenkte jeg, hadde da ikke brukt hele kreditten ennå... så det måtte jeg sjekke når vi etterhvert fant et motell med internett.
Utpå kvelden sjekket vi GPS'en for å finne overnatting, og så at det skulle være noe enten om 80 miles eller 115 miles. Vi valgte det første, og fant oss et Motel 6 i Coalinga. Dette ligger langs I-5, og er egentlig en oase midt i ingenting... men vi fikk overnattet. Motel 6 er mye billigere enn andre moteller, men tilbyr heller ingenting ekstra - bare en seng og dusj. Men det holdt for oss denne gangen. Internett måtte vi betale for, men bare $4.
Jeg sjekket Skandiabanken for å se hva som hadde skjedd med kortet, og så at beløp på nesten 10.000 var "reservert"... chattet med noen i banken for å få dem til å si hvem som hadde reservert disse pengene (og som dermed blokkerte for at jeg kunne bruke kortet videre), men det kunne de ikke si. Rett før vi skulle legge oss ringte imidlertid Skandiabanken meg og fortalte at VISA hadde sperret kortet mitt (eller "reservert" det som var igjen av kreditten)... fordi det hadde vært for mange transaksjoner på det. Jeg kunne bekrefte at transaksjonene som hun ramset opp var korrekte, og håpet at de kunne få fjernet reservasjonene... men det kunne visstnok ta opptil fire dager. Altså måtte jeg bruke et annet kort resten av turen...
We checked out of the motel in Blythe and hit the road again. We had decided to drive through Joshua Tree National Park, and after some time we turned off I-10 and drove into the park. We had thought that we would see Joshua trees right away, but no such thing.
At the visitor center we saw a sign saying that Joshua trees could only be seen in the northern part of the park, and therefore drove on. There were many interesting plants along the way, and after some time we also spotted the first Joshua tree. And suddenly there were many, whole forests of these weird-looking trees. Quite spectacular.
On the outside of the park we stopped at Wal*Mart and got ourselves a big bag in which we put all the clothes we had bought the day before. There were still room for some more, so in Cabazon we stopped at the outlet mall for some more shopping. Not as much as the day before, naturally, but some. We also ate dinner here since we didn't know what we would find on the road later.
After navigating the traffic circling Los Angeles, we were soon on I-5. Had decided to get as near San Francisco as possible this afternoon/evening, and drove as far as Coalinga - in the middle of farm country. We wouldn't have stopped there if we didn't have to sleep - and the next motel would be one more hour ahead. Checked in at Motel 6 (for the first time) since Best Western didn't have any available non-smoking rooms. Motel 6 is a lot simpler, but they provided us with a bed and a shower - which was exactly what we needed.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar